Mandag
Mitt vertsskap, tyrannene, plager meg hele tiden med små bisarre dinglende greier som de holder opp foran meg. Og så spiser de så mye, - tyrannene altså. De legger i seg overdådige middager mens jeg er blir avspist med et ynkelig tørrfór. Det eneste som holder meg oppe er tanken på flukt samt tilfredsstillelsen av å kunne klore opp et møbel i ny og ne. I morgen skal jeg kanskje spise opp nok en plante i vinduskarmen
Tirsdag
I dag lykkes jeg nesten med mitt mordforsøk ved å sno meg rundt bena til mine fangevoktere; skal forresten teste det øverst i trappen neste gang. I ett forsøk på å vekke avsky hos tyrannene som holder meg fanget kastet jeg i dag opp i sofaen. Neste gang skal jeg teste det i sengen deres.
Onsdag
Sov hele dagen slik at jeg skulle bli opplagt til natten kom. Da satte jeg i med et uavbrutt jammer etter mat slik at jeg holdt tyrannene våkne hele natten igjennom.
Torsdag
Bet hodet av en mus og gav resten av liket til diktatorene i et forsøk på å få dem til å forstå hva jeg er i stand til å gjøre, nemlig sette meg i respekt og å skremme dem. Men de bare lo og spøkte, og fortalte meg kjærlig hvor flink jeg er. Hmmm, ting går ikke helt etter planene
Fredag
Nå har jeg virkelig forstått hvilke sadister de egentlig er. Uten noen som helst påviselig grunn måtte jeg gjennomgå en fæl vanntortur, og de brukte et sviende, skummende kliss som de kalte "sjampo". Hvilke syke hjerner er det som kommer på noe slikt? Min eneste trøst er den lille biten av mannens tommel som jeg klarte å rive løs.
Lørdag
Mine fangevoktere hadde en slags samling med sine medsammensvorne. Jeg måtte sitte i isolat under hele sammenkomsten. Jeg hørte støyen fra dem ute i stuen og kjente stanken av glass-sylinderne de kalte "øl". Dessuten hørte jeg at noen sa at min isolering kom av noe jeg er, nemlig "allergifremkallende". Jeg må finne ut hvordan jeg kan bruke det til min fordel.
Søndag
Jeg er overbevist om at de andre fangene er tyrannenes lakeier, - ja kanskje endog deres angivere? Hunden blir regelmessig sluppet ut , men han kommer alltid tilbake. Den stakkars hunden har åpenbart blitt hjernevasket og har derfor ikke forstand til annet enn å komme tilbake igjen. Fuglen innerst i stuen er garantert angiver. Han har nemlig lære seg tyrannenes språk og snakker ofte med dem. Jeg er helt sikker på at den hersens fuglen rapporterer alt om mine minste bevegelser. Foreløpig kan den forræderske fuglen føle seg trygg der den sitter i buret sitt, men bare vent. Det er kun snakk om tid...
Mitt vertsskap, tyrannene, plager meg hele tiden med små bisarre dinglende greier som de holder opp foran meg. Og så spiser de så mye, - tyrannene altså. De legger i seg overdådige middager mens jeg er blir avspist med et ynkelig tørrfór. Det eneste som holder meg oppe er tanken på flukt samt tilfredsstillelsen av å kunne klore opp et møbel i ny og ne. I morgen skal jeg kanskje spise opp nok en plante i vinduskarmen
Tirsdag
I dag lykkes jeg nesten med mitt mordforsøk ved å sno meg rundt bena til mine fangevoktere; skal forresten teste det øverst i trappen neste gang. I ett forsøk på å vekke avsky hos tyrannene som holder meg fanget kastet jeg i dag opp i sofaen. Neste gang skal jeg teste det i sengen deres.
Onsdag
Sov hele dagen slik at jeg skulle bli opplagt til natten kom. Da satte jeg i med et uavbrutt jammer etter mat slik at jeg holdt tyrannene våkne hele natten igjennom.
Torsdag
Bet hodet av en mus og gav resten av liket til diktatorene i et forsøk på å få dem til å forstå hva jeg er i stand til å gjøre, nemlig sette meg i respekt og å skremme dem. Men de bare lo og spøkte, og fortalte meg kjærlig hvor flink jeg er. Hmmm, ting går ikke helt etter planene
Fredag
Nå har jeg virkelig forstått hvilke sadister de egentlig er. Uten noen som helst påviselig grunn måtte jeg gjennomgå en fæl vanntortur, og de brukte et sviende, skummende kliss som de kalte "sjampo". Hvilke syke hjerner er det som kommer på noe slikt? Min eneste trøst er den lille biten av mannens tommel som jeg klarte å rive løs.
Lørdag
Mine fangevoktere hadde en slags samling med sine medsammensvorne. Jeg måtte sitte i isolat under hele sammenkomsten. Jeg hørte støyen fra dem ute i stuen og kjente stanken av glass-sylinderne de kalte "øl". Dessuten hørte jeg at noen sa at min isolering kom av noe jeg er, nemlig "allergifremkallende". Jeg må finne ut hvordan jeg kan bruke det til min fordel.
Søndag
Jeg er overbevist om at de andre fangene er tyrannenes lakeier, - ja kanskje endog deres angivere? Hunden blir regelmessig sluppet ut , men han kommer alltid tilbake. Den stakkars hunden har åpenbart blitt hjernevasket og har derfor ikke forstand til annet enn å komme tilbake igjen. Fuglen innerst i stuen er garantert angiver. Han har nemlig lære seg tyrannenes språk og snakker ofte med dem. Jeg er helt sikker på at den hersens fuglen rapporterer alt om mine minste bevegelser. Foreløpig kan den forræderske fuglen føle seg trygg der den sitter i buret sitt, men bare vent. Det er kun snakk om tid...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar